Blodtrykket? det er noe du ikke kjenner.. men som er der..
Om du slår deg får du vondt men du kjenner ikke når blodtrykket øker i det skjulte..
Plutseliger det skyhøyt og farene truer.. og du vet det ikke en gang.. du har ikke merket noe..
Plutselig sier det poff og vips har ei blodåre sprukket.. om det er i hode eller annet sted vet man ikke der og da, får håpe det ikke var i hodet… som hos meg..
Hos meg begynte det i 2005 med at jeg plagdes av stiv nakke og hodepine..
Jeg begynte å gå til en Osteopat for behandling.. Han merket at jeg var klam i huden, og han lurte på om jeg hadde sjekket blodtrykket i det siste.. det hadde jeg overlatt til legen og regnet med at han ville sagt i fra..
Jeg fortsatte å tygge ibuementin og paracet og behandling hos osteopaten..
Halvt år senere, mens jeg satt å så på tv i stua begynte jeg å blø neseblod, og det ville ikke stoppe.. så vi endte opp på legevakta, og der målte de meg til et blodtrykk på 240/110 ca..(husker ikke helt nøyaktig)..
Etter det begynte rundansen med lege, teste ut omtrendt samtlige bt senkende tabletter som finnes, og blodprøver til jeg var på kanten til å bli blodfattig..
Jeg var inne på ahus, riksen og det som var for å finne ut hvadet skyltes det høye blodtrykket, men de fant ikke ut noe..
I 2008 fikk jeg brev om at de muligens hadde funnet årsaken.. jeg hadde ei binyre som overproduserte et stoff som gikk rett i blodårene..
Jeg var inne på riksen og tok prøver fra binyrene og fikk bekreftet dette.
November 2009 ble jeg operert og den ble fjernet, men blodtrykket forble høyt fortsatt..
Jeg fikk høyere og høyere doser av medesinen.. men blodtrykket forble på rundt 160/95
Og der forble det…
men 13 september sa det poff…. og resten er blogget om tidligere..
Det er lett å være etterpåklok, men er det en ting jeg burde ha gjort, så var det å fått sjekket blodtrykket og helsa tidligere..
Så pass på helsa di, ingen andre som gjør det..