Da var tiden inne for å se om tiden med trening har gjort nytte for seg, hele gjengen var samlet for å ta turen opp til Preikestolen i Rogaland. «Gjengen» bestod av meg & Helle med våre 2 barn, Bjørn & Nora med deres 5 barn, Geir Inge, Johnny & Ingunn, Sissel & Geir og deres 2 barn, så vi var 9 voksne og 9 barn og en hund, en god gjeng med andre ord, og sammen la vi i veg…
Turen begynte ganske greit, vi valgte å ikke starte helt i bunn på parkeringen, men startet fra en parkering litt høyere oppe, da slapp vi ei bratt kneik i starten.
Vi vandret med freidig mot og speidet oppover.. Været var vi veldig heldige med, det var lett overskyet når vi startet og ble bare bedre og bedre mens vi vandret oppover, på toppen ble det strålende solskinn.
Stien begynner med grus og fint, siden blir det bare værre og værre. verst var det med partiene med rullestein og trappa opp stein-ura, der var trinnene høye, veldig høye til tider. Ungene løp på alle 4 oppover der 😉
Jeg fikk veldig god støtte fra hele gruppen, det var alltid en arm å holde i for støtte, og råd til sporvalg. Noen steder var hardere enn andre, det var tryggere å holde i noen enn bare bruke staven på turen.
Turen opp sa endomondo var på 5,59 km, vi hadde en stigning på 510 høyde meter.
Jeg hadde en puls på mellom 72 til 139 bpm, ikke så galt det da (håper jeg) 😉
Vi brukte ca 5 timer opp inkl. pauser for å drikke og se på utsikten, vi var vel på platået i et par timer ca for å spise og drikke opp næring til nedturen. Samtidig måtte det fotograferingen til, som er obligatorisk når man er på et slikt natur perlested.
Turen ned brukte vi ca 4 timer på, dette var en stor belastning for tær, knær og rygg, ingen hadde sagt til meg at jeg måtte klippe tå neglene før turen, så det endte med blemmer 😉 men man vet ikke hvor godt man har det før man har hatt det skikkelig vondt.
Her er noen bilder fra turen opp:
:
Selvsagt er det tid til å posere litt for fotografen Geir Inge underveis 🙂 Takk for supre bilder.
Til slutt kom vi da opp:
Bjørn skal alltid være litt på kanten 😉 Men du verden for en utsikt.
Jeg hadde ikke trodd den gangen jeg lå å trente på rehabiliteringen etter hjerneslaget at jeg 4 år senere skulle stå på platået på preikestolen og nyte utsikten. Men jeg klarte det sammen med familien og gode venner, og står man sammen, kan man nå de høyder man vil.
Her er familien samlet på toppen, med lysefjorden i bakrunnen:
Geir Inge måtte bare dingle litt, 😉
Høyt ned ja.. brrrrr…høydeskrekk ja…
Steike for en fantastisk følelse det var å stå der på platået og kjenne på følelsen av å ha klart å bestige et fjell etter det jeg har gått igjennom.
Men dette er for meg et bevis, og medalje for innsatsen jeg har lagt i det å trene mye og effektivt mot et mål.
Så begynte turen nedover:
ps, det er MYE stein i fjellet 😉
Den siste kilometeren føltes det ut som om jeg gikk på et par kjøttkaker 😉 jeg hadde glemt å klippe neglene på beina, så det hadde bygget seg opp blemmer på begge storetåene 😉
I tillegg verket ryggen siden jeg måtte lene meg fremover for å se hvor jeg satte foten for hvert skritt jeg tok, men uansett, smerter går over, minnene om en fantastisk tur, sammen med fantastiske venner og støttespillere og ikke minst sammen med Kona og barna, kommer til å bestå hos meg i lang lang tid fremover.
Sammen er vi oss sterke, og jeg hadde aldri i livet klart denne turen alene, så skal man nå noe her i livet må man ha tro på det man vil, også må man ville fullføre det du har begynt på.
På jobben i Atea har vi et et mål, og det målet kaller vi «Together towards the top», og det går på at vi skal hjelpe hverandre til å bli bedre for å nå nye høyder sammen, dette passet også veldig bra på denne utfordringen min, her hjalp vi hverandre og vi gjorde hverandre gode, og sammen nådde vi vårt mål.
Du verden for en deilig følelse det var å sette seg inn i et bilsete for å bli kjørt ned til campingen for å ha en deilig grillfest sammen. 🙂
Med dette ønsker jeg bare å få takke alle som var medpå turen, tusen takk for hjelpen og støtten, og tusen takk for turen.
Neste utfordring lurte de andre på hva var… Himmelbjerget i Danmark foreslo jeg 😉
Men neste store utfordring blir styrkeprøven i 2015 hvor jeg skal sykle fra Eidsvoll til Oslo, en strekning som er på ca 7 mil.
Planen var egentlig å sykle i Grimstad i august under Grimstad Sykkelfestival, men nå er det avlyst og nedlagt, så da blir det bare kose sykling i år med mindre det dukker opp ett eller annet jeg får lyst til å være med på.
Freddys vei tilbake til livet- Blogg 