Together towards the top – Preikestolen 31/5-2014

20140531-6285

18 stk + en hund på vei til toppen.

Da var tiden inne for å se om tiden med trening har gjort nytte for seg, hele gjengen var samlet for å ta turen opp til Preikestolen i Rogaland. «Gjengen» bestod av meg & Helle med våre 2 barn, Bjørn & Nora med deres 5 barn, Geir Inge, Johnny & Ingunn, Sissel & Geir og deres 2 barn, så vi var 9 voksne og 9 barn og en hund, en god gjeng med andre ord, og sammen la vi i veg…

20140531-6290Turen begynte ganske greit, vi valgte å ikke starte helt i bunn på parkeringen, men startet fra en parkering litt høyere oppe, da slapp vi ei bratt kneik i starten.

Vi vandret med freidig mot og speidet oppover.. Været var vi veldig heldige med, det var lett overskyet når vi startet og ble bare bedre og bedre mens vi vandret oppover, på toppen ble det strålende solskinn.

Stien begynner med grus og fint, siden blir det bare værre og værre. verst var det med partiene med rullestein og trappa opp stein-ura, der var trinnene høye, veldig høye til tider. Ungene løp på alle 4 oppover der 😉

20140531-6300Jeg fikk veldig god støtte fra hele gruppen, det var alltid en arm å holde i for støtte, og råd til sporvalg. Noen steder var hardere enn andre, det var tryggere å holde i noen enn bare bruke staven på turen.

 

Turen opp sa endomondo var på 5,59 km, vi hadde en stigning på 510 høyde meter.
Jeg hadde en puls på mellom 72 til 139 bpm, ikke så galt det da (håper jeg) 😉

Vi brukte ca 5 timer opp inkl. pauser for å drikke og se på utsikten,  vi var vel på platået i et par timer ca for å spise og drikke opp næring til nedturen. Samtidig måtte det fotograferingen til, som er obligatorisk når man er på et slikt natur perlested.

Turen ned brukte vi ca 4 timer på, dette var en stor belastning for tær, knær og rygg, ingen hadde sagt til meg at jeg måtte klippe tå neglene før turen, så det endte med blemmer 😉 men man vet ikke hvor godt man har det før man har hatt det skikkelig vondt.
Her er noen bilder fra turen opp:

:2014-05-31 17.19.43 20140531-6300 20140531-6309  20140531-6324 20140531-6327 20140531-6366

20140531-633320140531-632120140531-6345

Selvsagt er det tid til å posere litt for fotografen Geir Inge underveis 🙂 Takk for supre bilder.

20140531-6336

20140531-6349 20140531-635020140531-6369 20140531-6354    20140531-6413

20140531-6364 20140531-6415 20140531-6403

20140531-642720140531-6412

Til slutt kom vi da opp:

2014-05-31 14.21.25
Bjørn skal alltid være litt på kanten 😉 Men du verden for en utsikt.
Jeg hadde ikke trodd  den gangen jeg lå å trente på rehabiliteringen etter hjerneslaget at jeg 4 år senere skulle stå på platået på preikestolen og nyte utsikten. Men jeg klarte det sammen med familien og gode venner, og står man sammen, kan man nå de høyder man vil.

20140531-6464  20140531-6483
Her er familien samlet på toppen, med lysefjorden i bakrunnen:

20140531-6509
Geir Inge måtte bare dingle litt,  😉

10150569_10152123656620233_219590006043310229_n 20140531-6503

20140531-6505 20140531-6453 20140531-6447 20140531-6445

Høyt ned ja.. brrrrr…høydeskrekk ja…
20140531-6444 20140531-6441

Steike for en fantastisk følelse det var å stå der på platået og kjenne på følelsen av å ha klart å bestige et fjell etter det jeg har gått igjennom.
Men dette er for meg et bevis, og medalje for innsatsen jeg har lagt i det å trene mye og effektivt mot et mål.
20140531-6440

Så begynte turen nedover:

20140531-6548 20140531-6549 20140531-6544

20140531-6547 20140531-6536  20140531-6556   20140531-6546 20140531-6540 20140531-6529

ps, det er MYE stein i fjellet 😉

20140531-6559Den siste kilometeren føltes det ut som om jeg gikk på et par kjøttkaker 😉 jeg hadde glemt å klippe neglene på beina, så det hadde bygget seg opp blemmer på begge storetåene 😉
I tillegg verket ryggen siden jeg måtte lene meg fremover for å se hvor jeg satte foten for hvert skritt jeg tok, men uansett, smerter går over, minnene om en fantastisk tur, sammen med fantastiske venner og støttespillere og ikke minst sammen med Kona og barna, kommer til å bestå hos meg i lang lang tid fremover.

Sammen er vi oss sterke, og jeg hadde aldri i livet klart denne turen alene, så skal man nå noe her i livet må man ha tro på det man vil, også må man ville fullføre det du har begynt på.
På jobben i Atea har vi et et mål, og det målet kaller vi «Together towards the top», og det går på at vi skal hjelpe hverandre til å bli bedre for å nå nye høyder sammen, dette passet også veldig bra på denne utfordringen min, her hjalp vi hverandre og vi gjorde hverandre gode, og sammen nådde vi vårt mål.

Du verden for en deilig følelse det var å sette seg inn i et bilsete for å bli kjørt ned til campingen for å ha en deilig grillfest sammen. 🙂

Med dette ønsker jeg bare å få takke alle som var medpå turen, tusen takk for hjelpen og støtten, og tusen takk for turen.

Neste utfordring lurte de andre på hva var… Himmelbjerget i Danmark foreslo jeg 😉
Men neste store utfordring blir styrkeprøven i 2015 hvor jeg skal sykle fra Eidsvoll til Oslo, en strekning som er på ca 7 mil.
Planen var egentlig å sykle i Grimstad i august under Grimstad Sykkelfestival, men nå er det avlyst og nedlagt, så da blir det bare kose sykling i år med mindre det dukker opp ett eller annet jeg får lyst til å være med på.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s