Fatique er noe som rammer flere pasientgrupper, slagrammede, kreft, med flere.. Fatique går på manglende energi, energi til å holde ut i hverdagen, energi til å være sosial eller arbeide. For noen kan det å stå opp og få i seg frokosten være nok til at en er tom for energi resten av dagen. Noen holder ut lengre. Mens noen igjen velger å trosse dette og skjuler hvor slitne de er og presser seg, helt til de når kjelleren og alt sier stopp, da tar det lang tid å komme seg igjen.
Ofte blir personen sett på som lat, slapp, giddalaus. Noen sier det å til dem at de er dette, hvor sårende er ikke dette for en person som ikke kan noe for det? Men Fatique er ikke så godt kjent blandt befolkningen. Pårørende burde i hvertfall blitt kurset i dette slik at de forstår hvorfor personen plutselig trenger en ekstra pause eller ikke orker å gjøre alt der og da.
Jeg har også kjent på dette og følt på hvordan energien kan være på topp i ene øyeblikket, og borte i neste. Det som har holdt meg oppe og gitt meg energi til å gjøre alle de sprellene jeg har gjort er jeg overbevist om at kommer fra sykkelen og turene mine på den. Der har jeg fått både mosjon og styrket psyken min.
Turene på sykkelen har gitt meg muligheten til å bruke flere av sansene mine. Jeg har fått stimulert synet, trening i oppmerksomhet, luktene av sjø, skog, og sommer, kjenne varmen på kroppen, få brukt kroppen skikkelig og bli god og svett igjen, se på folkemengden, treffe kjente, bli kjent med ukjente, alt dette på grunn av en sykkel. Helt fantastisk, men en må kanskje ha mistet denne muligheten, få så fått den tilbake, for å se på det fra min vinkel og sette så pris på det.
Hadde det ikke vært for Atea og sykkelen jeg fikk av dem så hadde jeg ikke fått smakt på disse gledene, så jeg er evig takknemmelig for muligheten de ga meg. I dag kan slagrammede og andre diagnoser søke om sykkel fra hjelpemiddelsentralen, noe jeg anbefaler alle jeg prater med om å gjøre.
Jeg er overbevist om at syklingen ute om sommeren og i treningssalen om vinteren har holdt min fatique på avstand. I hvertfall delvis. Jeg skulle så gjerne hatt flere timer i døgnet, i hvertfall på slike dager som dette med strålende sol og 22 grader. Skulle gjerne syklet hele dagen ute i sola å samlet energi. Får jo satse på at sommeren blir lang og varm slik at det blir mange ture.☀️
Kan du tenke deg noe bedre sted å samle tankene og søke ro enn på et sted som dette? Bildet er tatt i Kristiansand, og selv om jeg er født og vokst opp her, har jeg aldri før vært på dette stedet, balsam for sjelen.
Føler du deg tom, utslitt og tiltaksløs, prøv å kom i gang med en aktivitet som gir deg glede, og gi det en sjangse, det er grisetungt i starten, men så blir det bare lettere og lettere.
Bor du i Kristiansand og sykler og har lyst til å slå følge på turer, ta kontakt så kan vi få til noen turer sammen.
Har du venstre side lammet og ønsker å prøve sykkel, ta kontakt så kan du få prøve min, jeg hjelper deg gjerne i gang. Om du så bare skulle lure på noe, ta kontakt.
Med dette ønsker jeg dere gode turer og lykke til i kampen mot fatiquen! 👍
Freddys vei tilbake til livet- Blogg 