I fjor deltok jeg å syklet Eidsvoll-Oslo under Styrkeprøven, den var da på 63km og det klarte jeg på 3:16 og var knall morro.
I år var det påan igjen, jeg stilte til start sammen med en haug av andre fra Atea, Startskuddet gikk og vi dro avgårde i samla flokk.. til vi var på andre siden av brua, der forsvant den ene etter den andre. Jeg valgte å ikke starte for hardt, så jeg holdt følge med noen kollegaer som ikke hadde så hastverk. Etterhvert fikk jeg opp varmen i kroppen og jeg tråkket på litt mer og følte jeg kom opp i en god fart. Den nye sykkelen med 26″ hjul var ikke bare raskere å sykle på, den var også knallgod å sykle på, bedre komfort og i godt driv følte jeg at dette gikk unna.. helt til jeg hørte summingen bak meg og ei dame som ropte «Hold høyre… Hold Høyre», og kort tid etterpå kom det et tog av kvinner susende forbi, plutselig følte jeg at jeg stod stille, men neida, 32 stod det på displayet, og siden det allerede hang på noen mannfolk fra Atea bak disse damene var det like greit å ikke henge seg på de.
Jeg tråkket på videre og tok igjen noen andre som jeg holdt følge med. I år som i fjor sparte jeg på batteriet, dvs jeg holdt stort sett en hastighet mellom 27-29 og motor hjelpen slutter å virke når jeg passerer 25 km/t så det var ikke mye motor som ble brukt, kun opp de bratte bakkene kom den til hjelp. Men motoren hjelper ikke så mye at jeg ikke trenger å trø selv, jeg må fortsatt tråkke hardt på for å komme opp.
Ved Kløfta kjente jeg at kreftene begynte å ta slutt, jeg trengte næring, og der stod Cecilie å viftet med en vaffel, jeg rakk ikke å stoppe der, men fikk vaffelen servert rett i fanget, helt perfekt, den smakte fantastisk, det ga meg energi til å tråkke på videre.
Første stoppen var som avtalt ved Ateas «Vaffelsving». Her stod Helle og jentene å tok i mot meg med vaffler og sjokolade, og en god slurk med cola, en skikkelig energi boost.
Jeg ble nok stående litt lenge stille, for når jeg satte avgårde igjen kjente jeg det gjorde vondt i knærne, men det varte bare et par km så ble det bedre igjen. Bakken opp fra Olavsgård, mot Djupdalstoppen, den var skikkelig seig og tok mye krefter og mye strøm, men nå var det bare å cruise nedover Østre Aker trodde jeg, men det strekket var tungt det også, så det var en god følelse når jeg syklet over målstreken og fant ut at jeg i år hadde klart det på 2:37 i år, distansen i år var 62km ca, men jeg må si at sykkelen fungerte glimrende å opptreningen i forkant har fungert veldig bra. dette var gøy i år igjen. Kvelden gikk med på AfterBike hos Atea på Bryn.
Resten av sommeren kommer også til å gå med på mange flere sykkelturer. Håper også å få satt sammen en dronevideo av meg på sykkelen. 🙂
Sykkelen jeg bruker er en
HPVelotechnik Scorpion FS 26″
Produseres i Tyskland
Leverandør i Norge er Bardum AS
Motorsystemet er fra GoSwissDrive og er på 500 watt, batteriet er på 36V.
Sykkelen er et fantastisk aktivitetshjelpemiddel, uten denne hadde jeg ikke kommet meg så mye ut og aktiviteten hjelper på formen min også.
Sykkel er skikkelig vanedannende 😉
God tur!