Handicap er ingen hindring for campingliv.

Tenkte bare jeg ville dele en ting med dere, campinglivets gleder fortsetter selv med handicap. Her vil jeg forsøke å inspirere andre som har lyst, men ikke helt er sikker, til å ville prøve, for alt er mulig.

Før hjerneslaget var vi meget interessert i båtliv, og bodde i båten stort sett sommeren igjennom. Når jeg begynte å komme meg etter slaget fant vi fort ut at båtlivet måtte legges på hylla på grunn av sikkerheten for barna og at jeg ikke kunne svømme mer.

Når båten var solgt, ble det til at vi kjøpte oss ei Solifer campingvogn som vi reiste rundt i Europa med og på fjellet med vintercamping, vi storkoste oss og vi fikk det til på tross av lammelsene mine.

Etter et par år fant vi ut at vogn på fjellet ble for tungt for oss med tanke på snømengder, måking osv, samt at vi trengte å ordne litt i økonomien.

Vogna ble da solgt og vi fikk råd til å kjøpe oss en Camp-Let, en liten tilhenger med telt i, dvs vi har 2 soverom stue og kjøkken. Den er liten og hendig å dra med seg, på lokket på den har vi ordnet plass til trike´en og de 3 andre syklene, slik at vi kan også oppleve sykkelgleden i sommerferiene.

I det siste er jeg blitt mer avhengi av rullestolen på lengre distanser, dette for å spare meg selv for ekstra slitasjen fra kompanseringen jeg gjør når jeg går.

Hjemme har jeg en permobil trax 850 som jeg bruker i dyreparken og andre steder ute, den er ikke egnet til innebruk. Jeg har derfor søkt og fått innvilget en E-fix 35 som er en manuell cüshall stol men med elektriske drivhjul og joystick, denne har en rekkevidde på 16km og er ypperlig til bruk inne, f.eks på kjøpesentre, flyplasser, byvandring osv. Denne er nå blitt en fast inventar i bilen og brukes ved behov.

Spesielt på ferie er denne genial, det er en kryssramme stol slik at den kan slås sammen og veier veldig lite, den er god nok til å kjøre på gress og grus, så med den stolen gjør det ingenting om det er et stykke til servicebygget på campingplassen, i tillegg kan vi nå stoppe i byer å ta en «vandring» i byer og lignende.

Dobbel frihet kan man nesten kalle det, for med camp-let´en har vi friheten til å dra på tur og fortsatt ha med oss våre soverom og kjøkken, i tillegg vil rullestolen gi oss friheten til å utforske områder og byer osv.

Der vi i starten opplevde mange campingplasser og steder vi kunne kjøre bil til, er nå blitt til et fullverdig campingliv med opplevelser, sightseen, og det vi ønsker.

Med lade mulighet i bilen er det utrolig greit å kunne lade opp rullestolen mellom gangene den er i bruk.

Eneste ulempen med en slik teltvogn er at det blir kortere sessong da det blir fort kaldt om nettene, men midt sommer og sensommer skal nytes på forskjellige turer dit finværet er. For lykken er å reise å kunne ha friheten til å gjøre det man vil og har lyst til.

Så til dere alle, ha en solfyllt, opplevelses og innholdsrik sommer

Hilsen Freddy m/fam.

---

Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid.