Begynner med en status oppdatering…
Venstresiden ser mer og mer ut som et FUBAR prosjekt. (FUBAR
Not to be confused with Foobar.FUBAR (fucked up beyond all recognition/any repair/all reason), like SNAFU and SUSFU, dates from World War II. The Oxford English Dictionary lists Yank, the Army Weekly magazine (1944, 7 Jan. p. 8) as its earliest citation: «The FUBAR squadron. ‥ FUBAR? It means ‘Fouled Up Beyond All Recognition.»[7])
Jeg tøyer og bøyer, strekker og trener, selvny dose med botox, men fortsatt er handa ubrukelig til annet enn brevpresse. Men jeg har ikke gitt opp og håper og tror på at jeg en dag igjen skal kunne bruke hånda til å holde med, støtte, osv. for tiden er det meget frustrerende å sitte der å mangle den ekstra handa når man skal montere noe, åpne noe, bære noe.. bare så enkelt om å holde en ledning mens man skal avisolere eller lignende.. *frust*
Foten går det bedre med føler jeg. Har nå fått en ankelortose, den stiver opp ankelen for sideveis bevegelser slik at jeg ikke tråkker over så lett, den vil også gjøre det bedre for meg å gå mye og langt da jeg ikke blir så sliten i ben musklene som igjen gir kramper i foten.
Arbeid
Jeg jobber nå 60% fordelt på 3 dager i uken, de to siste er rene trenings / Behandlingsdager, jeg trenger disse for å kunne kjøre hardt med trening slik jeg gjør i dag.
Jeg er jo en IT konsulent og kunnskapen m in som jeg har lært meg i løpet av de 15 årene jeg har jobbet innen IT sitter der fortsatt, men det å ikke kunne dra ut å gjøre fullverdige installasjoner osv er som et slag i tryne.
Jeg var lei av å sitte inne på support i -98. men fysikken hindrer meg i å kunne gjøre installasjoner som krever løfting, montering osv.
Trening
Jeg trener i dag mandag og fredags morgene hos rehab teamet i Vennesla, i tillegg har jeg en privat fysioterapaut med tilgang til treningsssenter som jeg går til tirsdager og torsdager, her er jeg en time eller to i salen før en halvtimes tid på benken hos fysioterapauten.
Denne kombinasjonen av treningen føler jeg at fungerer bra og gir meg noe.
I tillegg har jeg en som driver med ART som jeg nå må betale for selv så her har jeg kun råd til å få behandling av i blandt, men ART er virkelig hjelpsomt når det gjelder å få strekt og tøyet ut da han også strekker nervebaner osv. Ikke akkurat spa behandling.. men etter den sure svie, kommer den søte.. øhh.. kløe? 😉
Når fredagen kommer er jeg rimelig utslitt og sovner lett i stolenforan tven mens ungene hærjer rundt meg, så jeg jeg må jo bare fortsette slik for å kunne utvide kapasiteten min. 😉
«Pasient» eller «slagrammet»?
Når jeg leser i media/facebook osv så ser jeg det er mange med slag/hjerneblødning som beskriver seg som slagpasient.
For min del så sluttet jeg å se på meg selv som «pasient» når jeg ble skrevet ut fra Kongsgaard og rehaben der.
Jeg vil heller se på meg som slagrammet enn pasient.
Uansett, det er en helvettes dritt enten man er rammet eller pasient 😉 Det viktigste er at jeg lever, jeg får gleden av å være sammen med barna og familien, gjøre ting og oppleve nye steder osv sammen med disse.
Jeg skriver nok mye som kan tolkes som negativt og syting, men prøv du å gå et par år hvor du ikke kan bruke ene handa, ha smerter inni ledd, kramper hver natt osv, det river og sliter i humøret.
Jeg prøver så godt jeg kan å ikke la denne frustrasjonen gå utover andre, da hjelper det i blandt å skrive det ut enn å si det.
Ikke kan jeg ta en boksekamp for å få ut frustrasjonen heller.. og pennen kan være et skarpt våpen sies det.
Helle og jeg har kommet oss langt og vokst mye på denne hendelsen, jeg hadde ikke trodd når jeg lå på riksen at jeg om kort tid til skulle kunne reise og farte rundt slik vi gjør nå 🙂
Men jeg hadde ikke kunnet kommet meg så langt hadde det ikke vært for Helle, Barna mine, Familien og ikke minst Venner og fantastiske Kollegaer.
Belastning
Jeg har dessverre måtte spørre etter hjelp endel for å få på plass og ordne div ting vi ønsker å ha ordnet, jeg prøver ofte selv men med ei hand så er det meste klin umulig og det jeg gjør selv blir sjeldent godt resultat ;(
For en handymann som meg er dette et gedigent nederlag og noe jeg må jobbe med ofte for ikke å gå rett i kjelleren.
Før ordnet jeg det meste selv og ville hjelpe til der det trengtes hos andre i tillegg, nå er jeg en belastning som må forstyrre andres tid, det svir og graver meg i sjelen. Det er mange ting jeg skulle ha gjort og burde ha gjort, men det meste må jeg bare legge til sides og glemme. det tar nok lang tid før jeg kan gjøre slik igjen..
Jeg som handymann døde nok den 13 sept 2010 i båten ved brygga.
Beklager at jeg spør og maser folkens.
Båtlivet
Jeg er en båtmann, som elsker sjølivet, det får jeg virkelig merke nå.
Før hendte det at jeg tok med meg nista og parkerte nede ved gjestehavna for å se på båtene, høre måkene, kjenne lukten av sjø og saltvann.
Det klarer jeg ikke lengre, når jeg kommer dit å ser folk som sitter i båtene sine og spiser lunch, nyter en kald drikke i sola, vasker og steller osv, så får jeg rett og slett vondt, og eneste saltvannet jeg kjenner er fra tårene som presser seg frem.. tankene om vil jeg noen gang kunne ha min egen båt igjen og kunne dra på turer langs norskekysten for å oppleve de lune vikene med hvite strender, fiske makrellen og steke den til middag like etterpå.fisk skal være så fersk at den så og si spreller i panna 😉
Jeg savner de turene til øyer og havner, stå opp tidlig, gå tur med hunden, komme tilbake til båten, lage seg frokost og høre radioen i bakgrunnen mens man nyter en lang frokost samtidig som solen står opp og brenner bort morgenduggen på rutene.Etterhvert må man rulle opp/kneppe av kalesjen og slipper solen inn i båten.
Ikke minst lønningspilsene med kollegaene ombord i M/Y fjordfyll fortøyd utenfor bølgen og moi.
Det var en god periode i livet mitt, men dette er jeg redd jeg aldri får oppleve igjen i dette livet.. må nok håpe på reinkarnasjon og nytt forsøk i det neste liv 😉
Ferie 2012
Sommerferien i Europa i år gleder jeg meg til, selv om det blir biltur langt og lengre enn langt, så blir det en reise på barnas og våre premisser. Ferien starter på kaia i Kr.Sand og vi har lagt opp til at vi skal max ha 7 timers kjøring ila en dag fordelt på strekk av 2,5 time pr strekk, så skal vi ha en pause med mat og aktivitet for barna, blir jeg sliten og trøtt så finner vi oss en camping for natta og durer videre neste dag. Og ikke minst, jeg gleder meg stort til å møte varmen, selv om det kan bli for varmt også, men det skal jeg overleve. avklimatiserer meg lettere nå enn når jeg veide 120 kilo. Nå viser vekta mellom 78 og 83 kilo, helt perfekt.
sixpacken overlater jeg til kjøleskapet men figuren blir jo bedre og bedre med all treningen jeg går igjennom nå.
Overnattingen har vi med oss, så får vi håpe at det ikke blir for varmt i campingvogna i sommer.
Nå er det i hvertfall ikke lenge igjen til ferien starter, og da blir reisebloggen oppdatert underveis 😉
God sommer folkens!
Freddys vei tilbake til livet- Blogg 